Etter å ha fått noen seriøse trusler om at folk skulle gå over til å lese Anne sin blogg, tenkte jeg at nå måtte jeg ta meg sammen å skrive et aldri så lite innlegg.
Egentlig føler jeg at jeg har null ting å skrive om, det har vell ikke skjedd så mye siden sist. Det har vell vært kvinnedagen, som var på mandag. Personlig synes jeg at det er blodig urettferdig at mennene skal få ha dagen sin en gang uka! Likestilling sa du?! Neida. Slenger på et aldri så lite sitat fra en av mine smarte venner: "Mandag? Er ikke det bare en gang i året?"
Ute snør det som aldri før, jeg synes den magiske snøsmelterfeen skal komme snart og ta vekk snøen over natta! For som sikkert de fleste begynner jeg å bli smålei av snø... Hvem er det jeg prøver å lure? JEG HATER SNØ! Jeg vil ha sommer nå, jeg vil ha muligheten til å kunne gå ute uten at håret mitt ser ut som et drukna kråkereir (hvordan det enn ser ut) og uten at det er en innsjø på størrelse med det Kaspiske hav inne i skoene mine. Bare tanken på at jeg snart skal ut og bli bombardert av hvite flak får meg til å gå i dvale under min varme dyne.
Når vi snakker om sommer, skal jeg forhåpentligvis på Hove! Jeg må på Hove. Muse, Florence, Atreyu og ikke minst Paramore.
Nå skal jeg altså ut å drukne i hvite flak. Hvite, kalde, våte, irriterende flak som nesten får meg til å ha med meg en hårføner og smelte all snø. Så hvis dere leser i avisa om ei jente som tok av med en hårføner mens hun ropte "DØØØ!!!" til snøen og flirte med verdens styggeste latter, vell da leser dere om meg.
