The sunlight always shines, behind the clouds of London Skies

Etter å ha fått noen seriøse trusler om at folk skulle gå over til å lese Anne sin blogg, tenkte jeg at nå måtte jeg ta meg sammen å skrive et aldri så lite innlegg.

Egentlig føler jeg at jeg har null ting å skrive om, det har vell ikke skjedd så mye siden sist. Det har vell vært kvinnedagen, som var på mandag. Personlig synes jeg at det er blodig urettferdig at mennene skal få ha dagen sin en gang uka! Likestilling sa du?! Neida. Slenger på et aldri så lite sitat fra en av mine smarte venner: "Mandag? Er ikke det bare en gang i året?" 

Ute snør det som aldri før, jeg synes den magiske snøsmelterfeen skal komme snart og ta vekk snøen over natta! For som sikkert de fleste begynner jeg å bli smålei av snø... Hvem er det jeg prøver å lure? JEG HATER SNØ! Jeg vil ha sommer nå, jeg vil ha muligheten til å kunne gå ute uten at håret mitt ser ut som et drukna kråkereir (hvordan det enn ser ut) og uten at det er en innsjø på størrelse med det Kaspiske hav inne i skoene mine. Bare tanken på at jeg snart skal ut og bli bombardert av hvite flak får meg til å gå i dvale under min varme dyne.

Når vi snakker om sommer, skal jeg forhåpentligvis på Hove! Jeg må på Hove. Muse, Florence, Atreyu og ikke minst Paramore. 

Nå skal jeg altså ut å drukne i hvite flak. Hvite, kalde, våte, irriterende flak som nesten får meg til å ha med meg en hårføner og smelte all snø. Så hvis dere leser i avisa om ei jente som tok av med en hårføner mens hun ropte "DØØØ!!!" til snøen og flirte med verdens styggeste latter, vell da leser dere om meg. 

Body Butter - oh joy!

Hvorfor oppdaterer jeg i skoletiden? Vell, nok en norsktime sto for tur fylt med lærerens trang til å høre på sin egen stemme. For en gang skyld fikk vi noen oppgaver vi skulle gjøre, og så snill som jeg er overlot jeg hele greia til Anne og Eivind. Jeg føler meg snill som gir dem muligheten til å lære mye om romantikken (eller, hva vi enn holder på med) ved å gjøre oppgavene for meg. Og nå prøvde norsklæreren å sprenge de stakkars små ørene mine ved å skru på Sofies Verden på full guffe. Lærere og dataskillz sier  jeg bare.

Eivind følte nettopp for å dele sin historie om sitt første møte med kokkos body butter. Nå er visst huden hans soft og god, til alle som ville vite det.Med andre ord, Eivind har litt soft. utrolig hva en simpel body butter kan gjøre med et menneske. 

Eivind sin nye bestevenn! Er det bare jeg som ser for meg Eivind, som prøver å drukne seg i body butter for å bli soft, samtidig som han ler med en ond latter. Tror det er noe galt med meg når jeg ser for meg Eivind som psykopat som tar av med body butter. Stakkars Body butter'n.  

Senere i dag skal svetten renne og kalorier forbrennes. Ja, jeg skal på treningssenteret! Jeg har mine treningsbuddies der, snakkes så klart om Vikingmannen og Blå shorts Mannen, i tillegg til at jeg møter tusenvis av lærere. Er det bare jeg som tror at lærere kun eksisterer på skolen?  

HUGS! ~

It's sludding men..

Hei, sitter her og titter innom toppbloggerne på blogg.no for å få en god dose med latter i en ellers ganske kjedelig dag. Været har ikke helt sammarbeidet med mine ønsker i dag. Snø, ikke snø, snø, ikke snø... dere skjønner tegninga. Tenkte jeg kunne ha på meg skinnjakken min, endelig. Det var jo så fint vær ute, og temperaturen var for en gangs skyld ikke rundt det absolutt nullpunktet. Hele skinnjakke prosjektet mitt endte med at jeg kom hjem som en druknet rotte og ba til Gud om at værgudene skulle dø. Ironisk, sier du? Min moral er: ikke stol på været. 

Siden jeg er en mester på å shoppe og bruke penger, tenkte jeg at jeg like godt kunne stikke innom Lefdal og kjøpe med meg en data på hjemturen. Vel, strengt tatt har jeg mast til meg selv om ny data i en litt lengre periode enn som så. Albert begynner å bli gammel. Stakkars homodataen min bruker jo nesten 5 minutter på å få fram en enkel internettside.

Har dere hørt det nye prosjektet til Mr. Jonathan from Spotify? Nå er det like før det smeller her, da blir det krig! Tredje verdenkrig til og med, Biljana VS Mr. Jonathan! Skal bruke atombomber og hele pakken, kruttet skal ikke spares på. Hvertfall, før jeg tar av med killertankene mine kan jeg jo fortelle dere hva den nye spotifyreklamen går ut på. "My name is Jonathan, and i love to talk. I could talk all day.. talk,talk,talk." Er det rart jeg reagerer?

Nå skal jeg ta kvelden, tenkte jeg. Skal bare bruke noen (mange) minutter på å grave fram sengen min. Er 99% sikker på at den er under klesfjellet som ligger på den. Rart den ikke knekker sammen snart, tenker nå jeg.  

HUGS!~

Papakomopulmeos

Hei folk, og min kjære venn Ane som nå må kommentere fordi i tok vekk iPoden min. Hihi. 

Dere stusser kanskje på tittelen og lurer på hva i huleste jeg har funnet på nå. I historietimen i dag lærte vi at en gresk greie ikke fikk lov til å komme til Norge fordi han hadde rart navn. Og når jeg hørte det navnet, fikk jeg pluselig et helt annet forhold til mitt eget. Jeg har liksom alltid tenkt at jeg har verdens merkeligste navn, men jeg er søren meg glad jeg ikke heter Papakomopulmeos. 

Ellers har jeg klipt meg i dag. Tror jeg har verdens beste frisør. Eller jeg tror ikke.. jeg vet at jeg har verdens beste frisør! I love my hair! 

Nå sitter jeg på skolebenken og har norsktime. Som de fleste sikkert har fått med seg, elsker jeg norsk. Norsklæreren fikk faktisk til å skru på datamaskinen, jeg er sjokkert. Seriøst, jeg blir overrasket over lærerne sine dataskillz hver gang de skal skru på en datamaskin. Eller skal jeg si ikke eksisterende dataskillz. Senest i går slet min kjære biologilærer med å sette på en film. Problemet var at det ikke kom noe lyd. Plutselig sier læreren: "Hører dere noe lyd, eller er det bare jeg som har blitt døv?" Ja, kjære lærer, du ble plutselig døv. Gratulerer. Må bare legge til at lyden ikke fungerte fordi den ikke var på. Og da en smart elev gikk fram og skrudde på lyden var det ren magi i følge læreren.  Er det rart jeg blir totalt oppgitt? Til og med mine dataskillz er ikke så dårlige... sier vi. 

En ting til, er det bare jeg som har lagt merke til den fantastisk stygge t-skjorten på Cubus. Den er helt svart og det står "I am so bloggig this" Skjønner seriøst ikke at folk vil gå med noe sånt, de kunne like så gdt ha skrevet "Jeg har ikke et liv" i pannen. Så, neste gang jeg ser en av våre topploggere som de liker å kalle seg selv gå rundt med denne skal jeg personlig peke på de å le med min super stygge latter. Da regner jeg med at de blir skremt og aldri mer tørr å ha på seg et så stygt plagg igjen :) 

Velger å gjøre bloggen min enda styggere enn det den allerede er ved å legge ut dette bildet! 

HUGS! ~

No i'm not colour blind, I know the world is black and white

Så snill som jeg er folkens, har jeg bestemt meg for å slutte å irritere dere til døde med iPoden som var her før. Fjernet den for deres, spesielt Ane sin skyld. Snille snille meg. Skal ikke nevne at jeg egentlig tok den vekk fordi den irriterte meg så mye at jeg fikk lyst å kaste Albert (mini PCen min) dit pepperen gror hver gang jeg hørte den klokkelyden som er på begynnelsen av sangen.

Som dere sikkert vet er ikke jeg den skarpeste skjeen i skuffa for å si det mildt, men i dag overgikk jeg min egen dumhet. Tenkte jeg skulle sette på litt stressdempende John Mayer musikk, og oppdaget at jeg hørte bare musikk på det ene øret. Trodde selvfølgelig at dette var en av Jonathan from Spotify sine onde planer om å gi meg psykiske lidelser, så jeg ropte diverse slemme ting til han gjennom dataen i håp om at han skulle høre det, og bli kjempe lei seg. Midt i klikkinga mi oppdager jeg at jeg bare har den ene ørepluggen i øret. Kanskje det var grunnen til at jeg bare hørte musikk på ene øret? No way!

Jeg tror ikke den nye teknologien liker meg, dere. Først har Albert bestemt seg for å bli helt snegle og det var grundig underdrivelse. Bob Kåre (mobilen min) har bestemt seg for å bli mongo. Plutselig er den tom for batteri, i det neste øyeblikket funker ingen av knappene og tre minutt etter er batteriet fullt og alt er tip top. Snakk om humørsvigninger,  tror han har mensen.. Hele tiden. Fjernkontrollen min som enda ikke er døpt leker gjemsel med meg hele tiden og gjemsel er ikke jeg flink til. Av og til skulle jeg ønske jeg levde i steinalderen. Når vi snakker om steinalderen, kom nettopp på at jeg og Ane skulle skrive en sang om musikkens historie, og første verset var (tror jeg): "I steinalderen lagde de musikk ved å hakke tenner, og de måtte være venner. Hvis ikke slo de hverandre med kalde hender!" Dette var på barneskolen altså, synes vi var flink! Hvertfall enda et bevis på at vi alltid har vært rar. 

Jeg holdt nesten på å glemme å si at jeg har fått en mystisk blåveis! Det var liksom den eneste grunnen til at jeg skrev dette innlegget - dumme meg! Hvertfall jeg har et blåmerke under øyet, som jeg ikke aner hvor kommer fra! Forslag? Eneste problemet er at det gjør vondt hver gang jeg skal gi noen ett av mine sinteblikk! Hvordan i huleste skal jeg nå klare å sende sinteblikket mitt til diverse lærere og Jonathan? Tror jeg skal få tak i en sinteblikk-vikar. Anne er en god kandidat :) 

HUGS!

I'm bigger than my body gives me credit for

Oh joy, jeg hater søndag, med god grunn til og med: 

1. Skole dagen etterpå, hva er poenget med at helgen flyr forbi? 

2. Ingenting å finne på, alle butikkene er jo stengt. Hva er livet uten shopping?! Ikke verdt å leve skal jeg si dere. 

3. Jeg blir tykk av å spise godteri fordi jeg kjeder meg. Som om ikke fettlageret på kroppen min er stort nok fra før av. 

Nå sitter jeg og hører på John Mayer - Heartbreak Warfare. Jeg vil dele denne skjønnheten med folket: 

Lightning strikes
Inside, my chest to keep me up at night
Dream of ways
To make you understand my pain

Clouds of sulfur in the air
Bombs are falling everywhere
It's heartbreak warfare
Once you want it to begin,
No one really ever wins
In heartbreak warfare

If you want more love,
why don't you say so?
If you want more love,
why don't you say so?

Drop his name
Push it in and twist the knife again
Watch my face
As I pretend to feel no pain

Nydelig sang spør dere meg, noe jeg egentlig tviler på at folk gjør. Men men. 

Forresten, det begynner å gå meg på nervene at mange har begynt å høre på John Mayer. Free Fallin' blir jo spilt i mange butikker i byen, og det verste er jo at det ikke er John Mayer sin sang en gang. De kan jo spille noe som er skrevet av han også. Senest på fredag gikk jeg innom en random butikk, og ja, det var kun fordi de spilte John Mayer der... Håper virkelig ikke John Mayer blir som Jonas Brothers, alle (fjortis)jentenes drøm. Da skal jeg facepalme meg selv hver gang jeg hører en jente som ser ut som hun har prøvd å drukne seg selv i en bolle med brunkrem si: "ÅÅÅÅh, han John Mayer, han er såååååå søøøøt. Hjerte hjerte. Jeg skal gifte meg med han, selv om jeg ikke kan noen av sangene hans" 

Nå tenkte jeg å date godteriposen min, og planen er å se en film som heter: "kvinnen i kjøleskapet" eller noe. Og igjen, det er kun på grunn av tittelen. 

HUGS! ~

"Nothing to do, no one but me, that's is all I need, I'm perfectly lonely.. YEAH"

Sitter her på rommet mitt og lader opp til å høre hele nye CDen til John Mayer uten å bli avbrøte av en irriterende stemme som sier "Hi, I'm Jonathan from Spotify..." etter hver sang. Tror Spotify folkene har alliert seg med norsklæreren og satt seg som mål å gi meg psykiske lidelser. Hvertfall, fikk nemlig inn CDen på Statoil idag! Screw Mix, hvem trenger dem når man har Statoil liksom. Så, hele arbeidsdagen min ble brukt til å stirre på fine fine CDen. Velfortjent lønn sier du? Hell yeah!

Og dere lurer sikkert på hvorfor jeg ikke kjøpte den i dag siden jeg hadde sjansen? Vell, for å følge opp mitt nyttårsforsett om å bruke kun 200 kr i uka måtte meget drastiske tiltak til. Mot min vilje måtte jeg gi kortet mitt til Jøran, men jeg blir jo stolt når vi er langt ute i januar og jeg har 2000 kr igjen på kortet. Jeg er flink! 

Jeg må forresten fortelle dere hva som skjedde på jobben i dag. Jeg tror nemlig jeg voldtok og drepte ørene til en stakkar! Hvordan, tenker du? Jeg var fantastisk gira og mens jeg vasket ketchupflaskene og begynte å synge på en trall av John Mayer som heter så mye som Perfectly Lonely. Fant ut at det passet bra å synge på den siden jeg stod på jobb alene og antall kunder som kom innom var minimalt. Så der står jeg og synger "Nothing to do, no one but me, that's is all I need, I'm perfectly lonely.. YEAH" og aner fred og ingen fare. Plutselig hører jeg et kremt ved siden av meg, og gjett om det stod en bra oppgitt kunde der. Vedder på at stakkaren stod å holdt seg for ørene mens jeg sang med dyp innlevelse, og kremtet i håp om at bråket skulle forsvinne. Gjett hvem som stod i kassen og så ut som en overmoden tomat flere timer etterpå. Hvorfor skje slike ting med meg, urettferdig! 

Men i morgen får jeg CDen jeg bokstavelig talt har siklet etter i flere måneder nå. Så på med øreproppene folkens, for jeg skal synge av full hals i hele morgen og dagen etter det.. Ikke nok med det, siden jeg er syk høres stemmen min ut som en pint katt, mildt sakt. Dere er herved advart, så ikke kom til meg og krev erstatning når ørene deres dør!

Denne skjønnheten blir min i morgen! hjertehjertehjerte.

Oppdatering: Dette innlegget skulle egentlig bli lagt ut  går, men min trofaste miniPC nektet å adlyde min ordre om å "poste" innlegget. Dumme PC, håper den dør. Eller ikke, da blir jeg PC løs. Damn!

HUGS!~